Torskehoder blir proteinpulver som kan brukes i mat

Fjordlaks prøver ut nye produksjonsmetoder ved anlegget i Troms. Her fra anlegget i Ålesund. ARKIVFOTO: MORTEN HJERTØ Fjordlaks prøver ut nye produksjonsmetoder ved anlegget i Troms. Her fra anlegget i Ålesund. ARKIVFOTO: MORTEN HJERTØ
Nå er målet å få til en industriell produksjon. I fjor ble det gjort forsøk i mobile fabrikker, mens nå skal prosessen testes ut hos Fjordlaks sin fabrikk Karlsøybruket på Vannøya.

Sammen med Sintef har Fjordlaks gjennomført et forskningsprosjekt som skulle se på hvordan fiskehoder kunne utnyttes optimalt, kalt Heads Up.

Skal teste utstyr
Der klarte de å få ut et proteinpulver med god smak og god lukt. Resultatene var så gode at prosjektet nå er videreført slik at produksjon av proteinpulver fra torskehoder kan bli industri.

- Fremover skal vi kjøre dette i stor skala på vårt anlegg i Troms. Der vil vi teste ut ulike typer utstyr både med tanke på kverning og hydrolyse. Vi vil kjøre forsøk for å optimalisere prosessen, og når vi har funnet en god metode, vil vi kjøre i fullskala ut til tørket pulver, sier kvalitetssjef Andreas Austnes i Fjordlaks til Tekfisk.

Proteinpulveret blir produsert gjennom hydrolyse, som her vil si at ferske fiskehoder kvernes opp, og så blir de kuttet opp ved å tilsette enzymer. Hydrolysen skjer ved 50 grader, og etter litt tid varmes dette opp til 90 grader for å ta knekken på enzymene.

Stoppet opp i Afrika
Fjordlaks har blant annet en dialog med utstyrsleverandører om en ny hydrolysetank. Selskapet har jobbet med å finne nytt marked for torskehoder en stund.
- Vi hadde tidligere tørkede torskehoder som gikk til Afrika. Men da det markedet stoppet litt opp, gikk vi i dialog med Sintef om mulige forsøk på hydrolyse av torskehodene. Vi var interessert i muligheten til å utnytte restråstoffet som da gikk til dyrefôr og ikke til menneskemat. Målet er å utnytte mest mulig av fisken til mat, sier Austnes. 

Noe av utfordringen med å industrialisert prosessen er at torskehodene har mer og større bein enn resten av fisken.
- Torskebeina er tyngre enn for eksempel laksebein. Vi må ha utstyr som klarer å pumpe beinmassen, slik at ikke den sitter fast, sier Sintef-forsker Jannicke Fugledal Remme.

Ferskt råstoff
Austnes trekker frem et par andre utfordringer:
- For vår del er det to ting: Markedet og usikkerhet rundt pris på sluttproduktet. Dessuten må vi finne ut hvilke typer utstyr  som er optimalt for denne typen råstoff. Vi må finne ut hvordan vi ønsker å legge det opp logistikkmessig når det gjelder råstoff og produksjon: Skal vi ha produksjon de stedene råstoffet kommer inn, eller skal vi samle det og kjøre det på ett sted, sier Austnes.

Selskapet ønsker å bruke så ferskt råstoff som mulig.
- Vi klarer det med dagens logistikk, men da er vi avhengig av å produsere på flere avdelinger. Når vi får gjort forsøk i fullskala vil vi se på utbyttet og prosessen, hvor lett eller vanskelig det er å få et stabilt sluttprodukt, sier kvalitetssjefen.
Proteinpulver fra sei, uer og torskehoder.FOTO: SINTEF OCEAN

Mange vil ha prøver
Hos Sintef opplever de at interessen for proteinpulveret de har utviklet er økende.
- Vi blir i større grad forespurt om prøver fra det første forsøket. Når vi sender ut prøver, får vi positive tilbakemeldinger. Vi får også en del spørsmål fra industribedrifter om teknologivalg, sier Remme.

Pulveret fra torskehodene er vannløselig, har 93 prosent protein og helt nøytral smak.
- Det kan fint blandes i forskjellige typer mat, for det har ingen fiskesmak, sier forskeren.
Å fjerne lukt og smak fra pulver som produseres av restråstoff har vært en utfordring. Remme er stolt over at de har fått det til.

- I Sintef har vi ti kolleger med doktorgrad knyttet til den type teknologi, så vi gjorde noen kvalifiserte gjetninger når vi gikk for den enzymkombinasjonen vi gjorde. At det slo så bra ut, var en stor opptur, sier hun.

Industriell produksjon
Det nye Heads Up-prosjektet skal pågå ut neste år, og er støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond med 2,3 millioner kroner. 
Når prosjektet er ved veis ende håper Remme de har klart å utvikle en fullskala linje som har lønnsom fullskala produksjon av proteiner av høy kvalitet. Austnes tror det er gode muligheter for å få til industriell produksjon.

- Men når det skjer, er et annet spørsmål. Det er mye informasjon som må på plass før en er klar for å gå for en endelig løsning. Det er store investeringer det er snakk om, og vi må ha kontroll på produktet og kjenne prisen på markedet og hvor stabilt det er først, sier han. 

Källa: Fiskeribladet 17 okt 2018 >>
 

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Bloggarkiv

Länkar

Etikettmoln