Torsk for 4 milliarder kroner er tapt i Nordsjøen årlig

FRA NORDSJØEN: Torsk av ypperste kvalitet blir landet fra «Nesejenta» fra Båly i Lindesnes. Kvotene kunne vært femdoblet om torskebestanden var like stor som den var før år 2000. ARKIVFOTO: NILS TORSV FRA NORDSJØEN: Torsk av ypperste kvalitet blir landet fra «Nesejenta» fra Båly i Lindesnes. Kvotene kunne vært femdoblet om torskebestanden var like stor som den var før år 2000. ARKIVFOTO: NILS TORSV
I løpet av 50 år er fiskefangster i Nordsjøen blitt redusert til en tiendepart. Samtidig pumpes det opp stadig mer olje og gass.

Rundt 1980 var torskebestanden i Nordsjøen så stor at det ble fanget 400.000 tonn torsk. I tiåret før og årene fram til 2000 ble det fanget i snitt nær 250.000 tonn torsk fra dette havområdet av fiskere rundt nordsjøbassenget. Etter 2000 er det tatt under 50.000 tonn i snitt. 

Samme utvikling kan beskrives for andre viktige fiskebestander i Nordsjøen. Fiskeribladet har sett på utviklingen de siste 50 årene til fire av de viktigste fiskebestandene som norske og europeiske fiskere fanger i Nordsjøen.
Den årlige fangstverdien av torsk, hyse, sei og tobis ville vært 7,2 milliarder kroner større, dersom det hadde blitt fanget like mye av disse fiskeartene i årene etter år 2000, som det ble fanget fra 1970 fram til 2000, viser våre beregninger. Til sammen nær 130 milliarder på 18 år.

Ut fra prisene norske fiskere fikk i 2017, ville verdien av torsken aleine vært over 4 milliarder høyere, verdien av hysen vært 2 milliarder høyere, og av sei og tobis til sammen over 1 milliard kroner høyere. 

Skummel nedgang
Norske fiskere hadde i 2017 en kvote på 6667 tonn torsk av en totalkvote på 39.220 tonn. Fisker August Fjeldskår fra Lindesnes har fisket torsk med garn i Nordsjøen siden 1986. Han sier at han har sett en nedgang, men ikke de store forandringene i den tiden han har drevet torskefiske i dette havområdet. 
Hans inntrykk er imidlertid at torsken er blitt mindre tilgjengelig, og han synes det er bekymringsfullt at det er så dårlig rekruttering av ungfisk, selv om gytebestanden har tatt seg opp.
- Det høres skummelt ut at nedgangen har vært så stor siden 1970-tallet. Ett eller annet har skjedd, sier han og mener at de senere årene har fisketrykket i Nordsjøen blitt langt mindre. 
- Vi ser at det ikke er fiskbare forekomster av makrell på Skagerrak, noe som var et stort fiske for noen tiår siden. Det må være noe som gjør det, men det er ikke lett å si hva, sier reder August Fjeldskår.

Større dyp
- Det er færre båter som driver fiske etter torsk, men båtene er blitt mer effektive, sier han. 
Fjeldskår viser til at de fisker nå på større dyp enn de gjorde før. Han vet ikke hva som er årsakene til endringene i verken torskebestandens utbredelse, eller i endringene som han ser i andre fiskebestander i Nordsjøen.
- Vi ser at det ikke er fiskbare forekomster av makrell på Skagerrak, noe som var et stort fiske for noen tiår siden. Det må være noe som gjør det, men det er ikke lett å si hva, sier han. 

Bekymringsfull
En stor andel av torskefangstene i Nordsjøen blir kastet ut igjen, særlig av fiskerne i EU. I snitt nær 20 prosent. Enkelte år 50 prosent. For ti år siden beskrev Havforskningsinstituttet situasjonen for fiskebestandene i Nordsjøen som bekymringsfull. Siden er det blitt noe bedre.

Gytebestanden til torsken nærmer seg nå 200.000 tonn igjen, slik den var før år 2000, men rekrutteringen av ungfisk, som de store fangstene ble hentet fra tidligere, er fortsatt lav. Der det på 1970-tallet ble fanget mer torsk enn størrelsen på gytebestanden, fordi den umodne delen av bestanden da var på en million tonn, er fangstene nå på rundt 50.000 tonn. Den umodne delen er nå mindre enn 150.000 tonn. 

Stor belastning
Forskningssjef Erik Olsen i Havforskningsinstituttet peker på flere forklaringer til at det tas mindre fangster av torsk. Nordsjøen må tåle store belastninger på miljøet fra mange kilder. Også fra oljeindustrien.

- Nordsjøen har vært et testområde for oljevirksomhet, der det lenge ble sluppet ut farlige kjemikalier fra boring og utvinningen av olje, viser Olsen til. 
Dette er erfaringer som ikke blir gjentatt ved boring i nord, opplyser han og viser til at det nå ikke er lov å slippe ut produksjonsvann eller boreslam som inneholder farlige kjemikalier. 

- Oljeindustrien er langt mer miljøbevisst nå enn da oljealderen begynte, sier Olsen som mener dette også gjelder i forvaltningen. 

Strengere
I nord gir dette seg utslag i strenge restriksjoner for boringen, der det i Barentshavet er et krav om nullutslipp. 

Forskningen på økologi og miljø i Nordsjøen har bidratt til større forsiktighet. Som eksempel viser Olsen til at det er tatt hensyn til at en fiskebank som Tampen er sårbar som gytefelt for sei, ved plassering av plattformer og utslipp fra disse.
- Fiskere fra Hordaland og Sogn og Fjordane forteller imidlertid oss forskere at Tampen var et langt bedre fiskefelt før oljenæringen etablerte seg der. De legger skylden på olja, sier Olsen. 
- De skyter all makrellen bort til Shetland

Påvirkes
I tillegg til olje- og gassutvinning i Nordsjøen, påvirkes fiskebestandene i dette havområdet av en rekke andre forhold, som utslipp fra land, skipstrafikk og endringer i klima, samt av fiske.

- Historisk er vi ikke særlig godt rustet til å si i hvor stor grad disse faktorene har virket inn, sier forskningssjefen, som kan vise til at det er igangsatt flere store forskningsprosjekter for å finne ut mer av de ulike sammenhengene. 
- Vi ser at utviklingen i Nordsjøen har fått virkning for sjøfugler og hval, der en art som tobis er et viktig byttedyr, sier Olsen som mener denne kunnskapen kan være viktig for å forklare hvorfor Lofoten og Vesterålen er et unikt område. 

Drivkrefter
Kunnskapen har økt voldsomt, noe som kan hjelpe oss til å forstå hva som er drivkraften i økosystemet, mener forskningssjefen.
- Særlig verdifulle områder, slik som Lofoten og Vesterålen er mer sårbare, noe som gjør at utslipp og forurensning kan få større konsekvenser. Vi må passe på at det ikke går galt der.

Olsen understreker at selv om han er havforsker, ser han også klart verdiene oljevirksomheten har skapt for Norge. 
- Vi er ikke motstandere av oljevirksomheten, men mener vi må se på hvilke virkning denne virksomheten har på miljøet. Noe Havforskningsinstituttet da også har framholdt, sier han.

Vekkere
Olsen mener ulykken med både «Exxon Valdez», i Alaska, og med «Deepwather Horizon», i Mexicogolfen, var vekkere for oljeindustrien i hvor ille det kan gå.
- Før «Deepwather Horizon» ble rådene om de mulige konsekvensene av verst tenkelige utslipp avfeid av oljeindustrien med at de var like sannsynlige som å bli truffet av an asteroide. Ulykkene viste at dette også kan skje i høyteknologiske land som Norge, sier han. 

Økosystem
Olsen sitter i en arbeidsgruppe i Det internasjonale havforskningsrådet, Ices, som skal se på bruk av økosystemanalyser i rådgivningen. 
- Vi vil utvikle modeller for hvordan økosystemene kan endre seg over tid, gitt ulike påvirkningsfaktorer, sier han. 
Slike faktorer kan være alt fra menneskelige aktiviteter til endringer i naturen.
- Foreløpig er vi i en innledende fase, der vi bygger modellene og ser på metoder sammen med dem som vil bli berørt og skal bruke dem, sier han og viser til at en rådgivning til forvaltningen av økosystemer er komplekst. 
- Vi arbeider med å bli enige om hva som er viktigst, slik at vi kan skaffe oss et verktøy som er uavhengig av hvilke interesser som brukerne representerer, og kan opereres av alle, sier han.

Källa: Fiskeribladet 12 sept 2018 >>
 

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Senaste kommentarer

Bloggarkiv

Länkar

Etikettmoln