Hva betyr FNs Agenda 2030 for bærekraft i sjømatnæringen?

TEMA HÅLLBARHET

Vi kan forberede oss på nye muligheter, nye verdikjeder, nye aktører, nye kunnskapsfelt, nye dialoger og nye løsninger.

FNs Agenda 2030 er førende for nasjonal og internasjonal utviklingspolitikk. Globalt skal ekstrem fattigdom utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringene bremses.

De nye bærekraftsmålene (2015-2030) ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Bærekraftig utvikling handler - som Brundtlandkommisjonen fastslo for 30 år siden - om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter. Bærekraftsmålene tar over for tusenårsmålene eller millenniumsmålene (MDG 2000-2015), som førte til fremgang på helse, ernæring og utdanning over hele verden. Disse er imidlertid kritisert for at de var innrettet mot symptomer, og ikke mot de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Hav och marina resurser
Mål 14 är att bevara och nyttja haven och de marina resurserna på ett hållbart sätt i syfte att uppnå en hållbar utveckling.

Många av havens fiskebestånd är överutnyttjade och därför krävs en global ansträngning i syfte att vidta åtgärder som främjar återuppbyggnaden av hotade bestånd. För att säkra långsiktigt hållbara fiskebestånd bör fisket baseras på uppfyllande av maximalt hållbart uttag och hänsyn tas till särskilda förutsättningar i specifika regioner och havsområden. En tillväxt baserad på havens resurser visar på den potential haven har för global utveckling, inklusive fattigdomsbekämpning. Vattenbruket har i det här avseendet en nyckelroll och är en del i att trygga livsmedelsförsörjningen, under förutsättning att det sker hållbart.

Regeringen.se Agenda 2030 - 17 hållbarhetsmål >>
 
Agenda 2030 består av 17 bærekraftsmål (Sustainable Development Goals SDG), 169 delmål og 231 indikatorer som angir utvikling i riktig retning. Målene ble utformet basert på verdens største diskusjonsforum og spørreundersøkelser med millionvis av stemmer - det refereres at mer syv millioner mennesker bidro i prosessen. De vedtatte målene har hatt stor påvirkning, og ført til en global dugnad hvor næringsliv, sivilsamfunn og land deltar, og har gjort målene til overraskende sterke globale drivkrefter. Bærekraftsmålene er nesten allestedsnærværende, og internasjonale organisasjoner, land, universiteter og bedrifter lager planer for sine bidrag.

Hva betyr dette for de biomarine næringene og aktørene knyttet til sjømat fra både ville og oppdrettede organismer? Hvilke teknologier og hvilke kunnskapsfelt kan tas i bruk, og hvor revolusjonerende tror vi at utviklingen kan bli?

De neste tiårene vil verden og biomarine næringer stå overfor minst to sentrale utfordringer og også uante muligheter. Innen 2050 skal vi skaffe nok mat til nærmere ti milliarder mennesker. Samtidig skal klimagassutslippene reduseres. Tradisjonell produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Tilgangen på landareal, ferskt vann og næringsstoffer begrenser mulighetene på land. Havet utgjør over 70 prosent av jordas overflate, og er lite utnyttet til matproduksjon. Konsum av sjømat målt som kalorier utgjør omkring 2 prosent av verdens matproduksjon, som protein 6-7 prosent.

Norge har allerede hatt en eventyrlig vekst i marin sektor, og veksten ventes å fortsette. Men norsk sjømatnæring, og spesielt havbruksnæringen, har utfordringer. Det er nok å nevne plast, tilgang til areal, rømming, luseproblematikk og råstoffer til fôrindustrien. Forskere, næringsaktører, politikere, miljøorganisasjoner, studenter og mannen i gata ser både potensialet og utfordringene. De begeistres, berøres og bekymres.
August er tid for møteplasser som Arendalsuka, fiskeri- og havbruksmessene, Nor-

Fishing og AquaNor, og oljemessen ONS i Stavanger. Bærekraft, samfunns- og næringsutvikling, ny kunnskap og ny teknologi får stor oppmerksomhet på disse arenaene. Vi diskuterer havobservatorier og ny teknologi til bestandsforvaltning, om autonome elektriske fartøy kan erstatte tungbiltransport i stor skala, om vi kan erstatte noe av energibruken og samtidig øke kvaliteten i fangstaktiviteten ved å la fisken selv svømme inn i lysstyrte teiner når den er på gyte- eller næringsvandring langs kysten, om undervannsroboter kan høste slike teiner, trål under fangst og passe på oppdrettsfisken i merdene. Levende fangst og lagring kan ha mange fordeler. Foredlingsindustrien - slakteri-, filet-, salt-, ferdigvare - blir mer automatisert. 

Også i matindustrien tas det kvantesprang i bruk av big data, regnekapasitet og kunstig intelligens. Vi kan også høste større mengder næringsrik mat om vi høster lenger ned og mer balansert i næringsnettet. 

Muligheter for oppdrett av organismer som er selvfôrende kan intensiveres. Skjell, for eksempel, lever av næring fra omgivelsene og kan utnytte overskuddsnæring fra tradisjonelt oppdrett. Mikroalger, tang og tare vokser på samme måte, men er avhengig av lys og CO2 for å vokse, noe som fører til biologisk CO2-fangst. Alle slike muligheter må utforskes med målsetning om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Disse utviklingstrekkene gjør at vi kan forberede oss på nye muligheter, nye verdikjeder, nye aktører, nye kunnskapsfelt, nye dialoger og nye løsninger. Agenda 2030 øker hastigheten av denne utviklingen, nasjonalt og internasjonalt.

Källa: Fiskeridebatt 29 augusti 2018 >>
Inlägg av
EDEL ELVEVOLL
PROFESSOR
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
 

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Senaste kommentarer

Bloggarkiv

Länkar

Etikettmoln