70 prosent av kloden, men bare to prosent av verdens matproduksjon

Näring för framtiden. Med en växande befolkning, ett ökat behov av mat och begränsad landareal måste vi erkänna att mer av mår mat måste komma från, och bli producerad i, havet skriver Anette Davidsen Näring för framtiden. Med en växande befolkning, ett ökat behov av mat och begränsad landareal måste vi erkänna att mer av mår mat måste komma från, och bli producerad i, havet skriver Anette Davidsen
I 2050 vil vi være over 9 milliarder mennesker på jorden. Vi må derfor produsere nesten dobbelt så mye mat som det vi gjør i dag.
Samtidig vil det stadig bli stilt nye, høye krav og forventninger til både helse, dyrevern og klima i matproduksjonen fremover. 


Omtrent 70 prosent av kloden vår består av hav. Likevel er det bare 2 prosent av verdens matvareproduksjon som kommer fra havet. Av disse 2 prosentene står Norge for rundt 2 prosent av den totale produksjonen. Vi er likevel verdens nest største sjømateksportør. Vi eksporterer nemlig opp mot 95 prosent av all fisken vi fanger og produserer. 

4 av 10 i Norges 25 viktigste sjømatmarkeder forbinder Norge med sjømat. Med et av verdens beste forvaltningssystem for fiskeri og havbruk, kombinert med naturgitte fordeler og vår kompetanse, svarer norsk sjømat i stor grad til forventninger når det gjelder både bærekraft, kvalitet og renhet. Norsk sjømater ettertraktet og lite tilsier at etterspørselen vil være mindre i tiden fremover. 
Med en voksende befolkning, et økende behov for mat og begrenset landareal, må vi derfor erkjenne at mer av vår mat er nødt til å bli produsert i og komme fra havet. Ikke bare er havet derfor en fantastisk mulighet, det er også lite fremtidsrettet å tenke noe annet. I tillegg er fisk og sjømat stort sett mer bærekraftig å produsere og sunnere å spise, enn de fleste typer kjøtt og meieriprodukter. Når det i tillegg er noe av det som gir minst klimaavtrykk, er det fornuftig å bruke de mulighetene havet gir oss i enda større grad enn hva det gjør i dag. Ikke minst når det har så stor betydning for norsk økonomi og velferd. 

I 2017 eksporterte nemlig norsk sjømat for 94,5 milliarder norske kroner, en relativt stor økning fra året før - og alt tyder på at vi i 2018 kommer til å eksportere for mer enn 100 milliarder kroner. Denne summen tilsvarer 2,6 millioner tonn - som igjen tilsvarer ikke mindre enn 36 millioner måltider med norsk sjømat, hver eneste dag - hele året rundt. 

Havbruk utgjør faktisk 72 prosent av de totale eksportverdiene i Norge. Likevel er videreforedlingsgraden i Norge er langt større innen fiskeri enn havbruk. For mens bare halvparten av torsken går ubearbeidet ut av landet, er 83 prosent av all lasken som eksporteres ubearbeidet, hel fisk. 

Her er det et enormt potensial, spesielt for Nordland - som i dag er det fylket i Norge som produserer mest innen fiskeri og oppdrett - og som faktisk har den største kystlinjen. 

Bærekraftige, smarte, grønne løsninger gagner ikke bare miljøet eller dyrene selv. Jeg tror at det å satse på bærekraftigenæringer også gir økt lønnsomhet. Forbrukere og andre relevante bedrifter er i stor grad miljøbevisste, opptatt av dyrevelferd og helsen sin - og i så måte etterspør de produkter som oppfyller disse kravene. Fisk og annen sjømat er innenfor dette et godt alternativ. 

Spørsmålet så blir hva vi gjør videre. Omsetningen til oppdrettsnæringen er spådd å skyte i taket, dersom hindringen for vekst blir fjernet. I tillegg er det allerede oppstått et press på de naturlige torskebestanden. 

Derfor må vi i enda større grad tenke i bredden, på nye metoder for oppdrett, til lands og til havs, på nye arter og på hvordan fisken skal fraktes ut til resten av verden. Ikke minst vil det være viktig å ta plass på nye arena hvor fisken selges og hvilke produkter - og hvordan disse er presentert og forberedt - som blir solgt. 

For mens det hver dag er et økende behov for mer bærekraftig, miljøvennlig og sunn mat, sitter norske bedrifter på en stor del av løsningen og svaret. Det skulle i grunn vært unødvendig å forsvare at dette er næringer som hører framtiden til.

Källa: Vesteraalens Avis 11 augusti 2018 >>

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Bloggarkiv

Länkar

Etikettmoln