Vi spiser mindre fisk

I likhet med i Sverige har sjømatkonsumet totalt i Norge også vært fallende de siste årene.

Fra 2015 til og med 2017 har konsumet falt med 13 prosent, ifølge tall fra Norges sjømatråd.
- Det skyldes både at færre nordmenn konsumerer sjømat og at de gjør det sjeldnere. Prisene har i samme periode økt med 10 prosent, sier Børge Grønbech i Sjømatrådet til IntraFish. Grønbech har ansvar for alle markeder, inkludert det norske.

Sjømatrådet er forsiktig med å gå ut med absolutte tall for verdi og vekt for konsum, da dataene er basert på et utvalg husholdninger i utvalgte markeder. Prosentene angir en tendens, ikke absolutter.
 
Laks 2017
Lakseprisene økte kraftig i Norge i 2017. Gjennomsnittlig prisøkning på lakseprodukter i butikk var 33 prosent i fjor. Det er en medvirkende årsak til at volumet samlet gikk tilbake med 9 prosent.

Verdien av det samlede laksekonsumet økte med 21 prosent fra 2016 til 2017.
Ser en på utviklingen fra 2015 til 2017, har volumet blitt redusert med 17 prosent, og prisene på lakseprodukter økt med 40 prosent. Grønbech konkluderer derfor med at prisveksten har vært en medvirkende faktor til at færre har handlet laks, i tillegg til at de har handlet den sjeldnere.

2018 ikke klar
Sjømatrådet baserer sine opplysninger på flere kilder. Paneldata for de tre første månedene av 2018 i Norge er ennå ikke tilgjengelig, så der har Sjømatrådet ennå ingen data å vise til.
Mens Sjømatrådets 2017-tall for salg i dagligvare og storhusholdning for Norge ennå ikke er klare, finnes de for året før, i den såkalte Flesland-rapporten.
Tallene er innhentet av et lite konsulentfirma som innhenter totaltall, ikke bare fra hva som er inn-scannet i butikk, men også hva som er solgt til storhusholdning, restauranter og institusjoner (HoReCa).

I 2016 ble det i Norge totalt i fisk og skalldyrsmarkedet kjøpt inn for cirka 9,3 milliarder kroner. Det var en økning på rundt 3 prosent fra 2015 til 2016. Innkjøpt volum var på 111.048 tonn, en nedgang på rundt 2 prosent.

Fordeling på markeder
Av fisk og skalldyr kjøpes 74 prosent (av innkjøpsverdi) inn av dagligvarebutikker, fiskebutikker, kiosker og bensinstasjoner.
26 prosent kjøpes inn av storkjøkken/ storhusholdningsmarkedet, heter det i Flesland-rapporten for 2016.

Laksefilet taper volum, konstateres det i Flesland-rapporten.
Fersk laksefilet taper cirka 840 tonn i forhold til fjoråret. Nedgangen kommer i dagligvarehandelen hvor fraværet av etterspørselsbasert prisfastsettelse gir en nedgang i innkjøpsvolumet på 12 prosent. Det er også negativ volumutvikling for hel laks. Fersk rød fisk går tilbake 9 prosent målt i volum.

Storhusholdningsmarkedet har en volumvekst på cirka 6 prosent og demper dermed totalnedgangen. Foruten laksen er det en positiv utvikling for andre fiskeslag. Ørret og røye vokser kraftig. Fileter av ørret økte med 25 prosent til tross for høyere kilopriser enn laksefilet.
- Nå har aldri ørret vært hverdagsmat og like tilgjengelig på samme måte som laks. Det ser ut til å kunne øke betalingsvilligheten, men hovedtyngden av ørretkundene er neppe fra de kundesegmentene som må forholder seg til et matbudsjett, heter det i Flesland-rapporten.

Sjømatkonsum
I Norge må hver nordmann i snitt jobbe 8,4 minutter for å ha råd til en 180 grams laksefilet. Norge er med det ett av landene i Europa der innbyggerne må jobbe minst for laksemiddagen.
Hver nordmann spiser om lag 53 kg sjømat i året.

Källa: Fiskeribladet Fiskaren, Norges Sjömatsråd
 

Kommentera gärna:

Senaste inläggen

Senaste kommentarer

Bloggarkiv

Länkar

Etikettmoln